sammenheng
Norwegian Bokmål
Etymology
From sammen + henge (“verb”). Range of meaning partly influenced by German Zusammenhang.
Noun
sammenheng m (definite singular sammenhengen, indefinite plural sammenhenger, definite plural sammenhengene)
- unity, cohesion, coherence
- Synonym: koherens
- connection, conjunction
- i sammenheng med - in conjunction with
- Synonym: forbindelse
- context, frame of reference
- Synonyms: kontinuitet, virkefelt, referanseramme, kontekst, tilknytning, forbindelse
- circumstances
- Synonyms: forhold, beskaffenhet, omstendigheter
See also
- sammenhengende
- samanheng (Nynorsk)
References
- “sammenheng” in The Bokmål Dictionary.
- “sammenheng” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.