ongelikt

Dutch

Etymology

From on- + gelikt.

Pronunciation

  • (file)
  • Hyphenation: on‧ge‧likt

Adjective

ongelikt (comparative ongelikter, superlative ongeliktst)

  1. blunt, unpolished, uncivilized
    Synonym: onbehouwen
    Antonym: gelikt

Inflection

Inflection of ongelikt
uninflected ongelikt
inflected ongelikte
comparative ongelikter
positive comparative superlative
predicative/adverbial ongeliktongelikterhet ongeliktst
het ongeliktste
indefinite m./f. sing. ongelikteongeliktereongeliktste
n. sing. ongeliktongelikterongeliktste
plural ongelikteongeliktereongeliktste
definite ongelikteongeliktereongeliktste
partitive ongeliktsongelikters

Derived terms

  • ongeliktheid
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.