innbygger

Norwegian Bokmål

Etymology

From inn +‎ bygge +‎ -er.

Noun

innbygger m (definite singular innbyggeren, indefinite plural innbyggere, definite plural innbyggerne)

an inhabitant

Derived terms

innbyggertall

See also

innbyggjar (Nynorsk)

References

“innbygger” in The Bokmål Dictionary.
“innbygger” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.